5.1.10

1. Forsøk på drap

   Den objektive gjerningsbeskrivelsen i § 275 er å «drepe en annen». «En annen» må være et menneske, ikke et dyr. Det har Knut Berg ikke gjort. Det er derfor ikke hjemmel for å straffe ham for drap. Bergs forsett var å drepe naboens sønn. Han hadde ikke nødvendigvis hensiktsforsett, men det må kunne antas at han i det minste hadde sannsynlighetsforsett eller eventuelt forsett om å drepe naboens sønn. Når han ikke lyktes i å fullbyrde dette, er det hjemmel for å straffe Berg for forsøk på drap, jf. § 16.

   Dette var et såkalt utjenlig forsøk. Berg hadde ingen sjanse til å lykkes siden det var et rådyr og ikke naboens sønn som stod der. Det kan spekuleres på om § 16 er hjemmel for utjenlige forsøk. Svaret er ja. Utjenlige forsøk er straffbare, se for eksempel RT-1993-916 (Koffeindommen) der en 25 år gammel mann smuglet ufarlige koffeintabletter i den tro at det var 300 gram amfetamin. Han ble straffet for forsøk på smugling av amfetamin.

   Kan Berg frikjennes på grunn av nødverge etter § 18? Berg førsøker å avverge angrepet på sitt epletre ved å forsøke å drepe angriperen, som han tror er naboens sønn. Forsøk på drap er en handling som er uforsvarlig etter § 18(1) bokstav c. Forsøk på drap går langt utover det forsvarlige i lys av hva slags interesse som her blir krenket. Nødverge er derfor ikke frifinnelsesgrunn.

   Kan Berg frikjennes på grunn av utilregnelighet etter § 20(1) bokstav d? Berg hadde nok en bevissthetsforstyrrelse etter å ha drukket vin, men siden rusen var selvforskyldt, vil bevissthetsforstyrrelsen ikke frita for straff, jf. § 20(2).

   Det fjerde vilkåret for straff er kravet om forsett, jf. § 21, jf. § 22. Bergs formål var å sette en stopper for ikke bare dette epletyveriet, men også framtidige epletyverier. Hans formål var å sette naboens sønn ut av spill slik at han aldri mer skulle stjele epler fra Berg. Det er derfor mulig at Berg hadde hensiktsforsett om å drepe. Det er imidlertid tilstrekkelig med sannsynlighetsforsett eller eventuelt forsett. Han kan ha avfyrt skuddet og tenkt at det var over 50 % sannsynlig at han ville treffe med et dødelig skudd. Han kan også ha tenkt at det var mulig (lite sannsynlig) at han ville treffe med et dødelig skudd, men selv om han skulle treffe med et dødelig skudd, ville han ha avfyrt skuddet likevel. Oppgavens opplysninger om at Berg ville sette en stopper for all framtidig epleslang, tyder på at en av disse tre formene for forsett foreligger. Et motargument om at han skjøt et skremmeskudd, synes ikke å føre fram siden han traff rådyret «med et velrettet skudd gjennom hodet». Kravet til forsett er oppfylt. Konklusjonen blir at Knut Berg kan straffes for forsøk på drap på naboens sønn.

2. Ulovlig felling av vilt

   Det er forbudt etter naturmangfoldloven § 15 med «uttak av naturlig viltlevende dyr» dersom uttaket ikke er bestemt ved lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det foreligger verken lov eller vedtak som gir noen generell rett til å skyte rådyr. Berg har derfor brutt naturmangfoldloven § 15 da han skjøt rådyret.

   Uttaket kan være lovlig hvis det er gjort i henhold til naturmangfoldloven § 17(2). Etter denne bestemmelsen kan viltet bare avlives «hvis det anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for person». I vårt tilfelle er det bare fare for Bergs epler. Vilt kan også avlives under direkte angrep, men da bare under angrep på «bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe». Direkte angrep på epler utløser ikke denne nødvergebestemmelsen.

   Det er antakelig heller ikke grunnlag for frifinnelse i straffelovens nødrettsbestemmelse, § 17, som kan utløses når eiendom (eplene) blir utsatt for fare (for å bli spist av rådyret). Frifinnelse etter § 17 forutsetter i bokstav a at faren ikke kan avverges på annen rimelig måte. Her ville det vært lett å skremme vekk rådyret i stedet for å drepe det. Dessuten er det et vilkår i bokstav b at skaderisikoen ved den truende fare er «langt større» enn skaderisikoen ved nødrettshandlingen. Bestemmelsen ber om en skjønnsmessig vurdering av forholdet mellom de interesser som står på spill: epler mot rådyr.

   Legg merke til at straffeloven § 18 ikke er anvendbar fordi den forutsetter et «ulovlig angrep». Det er bare mennesker, ikke dyr, som kan utføre et ulovlig angrep. Vi konstaterer derfor at Berg ikke kan fritas på grunn av nødrett.

   Neste straffevilkår et at Berg må ha vært tilregnelig, jf. straffeloven §20. Han kan ha hatt bevissthetsforstyrrelse etter § 20(1) bokstav d, men den skyldes i så fall vindrikkingen. Berg skal derfor bedømmes som edru da han skjøt rådyret.

   Det fjerde vilkåret er skyldkravet. Naturmangfoldloven § 75 bestemmer straff for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer lovens §§ 15–18.

   Berg har etter straffeloven § 25(1) krav på å bli bedømt etter sin egen oppfatning av situasjonen. Berg trodde han skjøt naboens sønn og oppfattet ikke at det var et rådyr han rettet skuddet mot. Han har derfor ikke forsettlig skutt rådyret. Straffeloven § 25(2) bestemmer imidlertid at han kan straffes hvis uaktsomt lovbrudd er straffbart og det var uaktsomt å være uvitende om den faktiske situasjon. Det var uaktsomt å ikke forsikre seg om hva han skjøt på. Siden naturmangfoldloven § 75 også bestemmer straff for uaktsom overtredelse av §§ 15–18, kan Berg straffes for uaktsomt brudd på naturmangfoldloven i tillegg til forsøk på drap på naboens sønn.

5.1.11

Vilkårene om hjemmel (grov kroppsskade) og tilregnelighet er på plass. Det foreligger heller ikke straffrihetsgrunn. Å rekke en ferge er selvsagt ikke en nødssituasjon som kan forsvare råkjøring. Spørsmålet dreier seg om kravet til skyld. Straff for grov kroppsskade etter § 273, jf. § 274, forutsetter forsett, jf. § 21. Hvis det ikke foreligger forsett, kan det bli spørsmål om å straffe for uaktsom forvoldelse av betydelig skade, jf. § 280.

Odd hadde verken hensiktsforsett eller sannsynlighetsforsett. Spørsmålet er om det foreligger eventuelt forsett.

Eventuelt forsett, jf. § 22, krever at Odd holdt det for mulig at han kunne skade noen grovt ved å kjøre i 160 km/t. Dette vilkåret antas å være oppfylt. I tillegg må det såkalte innvilgelsesvilkåret være oppfylt. Det vil si at Odd tenkte at han ville kjøre så fort selv om handlingen skulle føre til betydelig skade på noen. Dette vilkåret er ikke oppfylt. Oppgaven opplyser at Odd ikke ville kjørt så fort hvis han hadde visst at kjøringen skulle føre til ulykke.

Vi kan etter dette konstatere at det ikke foreligger forsett. Odd tok imidlertid en bevisst risiko ved å kjøre så fort. Det foreligger bevisst uaktsomhet. Uaktsomheten må kunne bedømmes som grov, jf. § 23. Odd har voldt betydelig skade ved at den påkjørte personen mistet en viktig kroppsdel, benet, jf. § 11. Alle straffevilkår er oppfylt for å dømme Odd for brudd på straffeloven § 280.

5.1.12

1. Skyldkravet

   Kravene til hjemmel (straffeloven § 275), ikke straffrihetsgrunn og tilregnelighet er oppfylt. Spørsmålet er om det foreligger tilstrekkelig skyld. Dom for brudd på § 275 krever forsett, jf. § 21.

   Hva som menes med forsett, er nærmere definert i § 22. Petter hadde ikke til hensikt å drepe naboen. Oppgaven opplyser om et hevnmotiv, og at hevnen skulle skje ved å sette fyr på naboens bolig, ikke nødvendigvis ved at naboen skulle miste livet. Det er heller ikke noe klart grunnlag for å konstatere sannsynlighetsforsett. Da må det bevises at Petter så det som mer sannsynlig enn usannsynlig at naboen var hjemme og at han ikke ville greie å komme seg ut av flammene. Oppgaven opplyser imidlertid at Petter så det som mulig at naboen var hjemme. Da så han det også som mulig at naboen kunne omkomme i flammene. Oppgaven opplyser også at Petter tenkte at han ville tent på huset selv om naboen var hjemme. Han har derfor positivt innvilget dødsfølgen. Det foreligger eventuelt forsett, og Petter kan straffes for drap etter § 275.

2. Uaktsomt drap

   Dersom Petter ikke ville utført handlingen hvis han hadde visst at naboen var hjemme, kan han bare dømmes for uaktsom forvoldelse av død, jf. § 281. Innvilgelsesvilkåret i § 22(1) bokstav c ville da ikke vært oppfylt.

5.1.13

Læreren har løsningsforslag.

5.1.14

Læreren har løsningsforslag.

5.1.15

Læreren har løsningsforslag.